Avsenderen av en faktura må kunne dokumentere grunnlaget for at den ble utstedt. De som bevisst fakturerer på feilaktig grunnlag, gjør seg skyldig i svindel.

Invoice-scam

Illustrasjon: Kjetil Bendiksen

Fakturaer skal inneholde korrekt informasjon om avsender, mottaker og produktet eller tjenesten som er kjøpt. Du kan se en oversikt her på Fakturaskolen. Fakturasvindel foregår eksempelvis ved at avsender i full visshet forsøker å kreve inn penger uten å ha grunnlag for det, og håper folk betaler.

Vi kan snakke om tre hovedtyper av fakturasvindel.

Fakturasvindel og nettkataloger

Noen firma er så frekke at de uoppfordret sender fakturaer direkte til tusenvis og satser på at at noen betaler for å bli kvitt «problemet». Dette er mer enn bare søppelpost, det er ulovlig. Andre prøver å balansere på grensen av loven med misvisende salgskontrakter over faks eller e-post, og bruker aggressiv salgsteknikk i forsøk på å få mottakeren til å gi samtykke.

I noen tilfeller ringer selgere og hevder de har en eksisterende avtale med firmaet ditt om annonsering på et bedriftskatalognettsted, og at denne avtalen nå må fornyes. De håper at mottakeren skal signere denne kontrakten, som egentlig er en salgskontrakt verdt flere titalls tusen kroner. Hvis mottakeren signerer kommer fakturaen og da har de ikke noen bein å stå på.

Hele 7 av 10 firma oppgir i en nylig undersøkelse å ha fått tilsendt fakturaer for tjenester de aldri har bedt om.

Slike katalogannonser er verdiløse. I tillegg er nettsidene det gjelder ofte ikke det de gir seg ut for å være. De kan være tomme skall som er bygget for å se legitime ut, men egentlig er de bare opprettet for å lure folk til å betale for annonser som ikke har noen verdi.

Sender varer uoppfordret

Noen svindlere har til og med forsøkt å sende fysiske vareleveranser til mottakere som aldri har bedt om dem, og forsøker å kreve penger for disse varene. Andre har opplevd å bli satt opp som abonnenter på f.eks vaskemidler eller undertøy uten å be om dette.

Denne formen for bedrageri er en gjenganger hos forbrukerombudet, men rammer også bedrifter. Av og til er dette et resultat av aggressivt telefonsalg der mottakeren opplever å ikke ha takket ja til noe som helst, men selger allikevel sender varene med krav om betaling.

Momssvindel

Det er fakturasvindel når både avsender og mottaker går sammen om å svindle penger fra myndighetene ved hjelp av fiktive fakturaer. Alle MVA-registrerte firma har rett til fradrag for inngående MVA, og dette vet kriminelle hvordan de skal utnytte.

Svindlere oppretter selskaper og sender hverandre fiktive fakturaer, gjerne fra utenlandske firma til norske for å gjøre det vanskeligere å spore. De forsøker så å fradragsføre MVA for transaksjoner som aldri fant sted. De kriminelle oppretter også gjerne flere selskaper underveis for å hindre at myndighetene skal kunne se sammenhengen.

Dette kan være svært lukrativ virksomhet, og de som lykkes i det stjeler i praksis direkte fra felleskassa. Denne formen for organisert kriminalitet er utbredt, og dukker stadig opp i nyhetsbildet. Under bokettersyn har det blitt avdekket betydelige beløp som har blitt svindlet fra Staten, ofte i store, organiserte kriminelle nettverk. Strafferammen for denne typen virksomhet er på opptil flere års fengsel.

Ikke betal hvis du ikke har bestilt

Varslingslisten.no kommer med råd om dette temaet til alle som driver egen virksomhet. Ingen bør signere på papirer de er usikre på, og det burde være like selvsagt at man aldri skal betale en faktura før man vet at det er et legitimt krav. Noen betaler bare for å «få problemet ut av veien», men ved å gjøre dette kan de i verste fall være med på å finansiere ytterligere ulovlig virksomhet.

Åpenlyse svindelforsøk kan du med fordel bare kaste i søpla og eventuelt rapportere til politiet. Hvis selskapet ditt får en faktura som tilsynelatende er riktig utformet, men du allikevel ikke vet hvorfor du har blitt fakturert, kan du kreve å få se dokumentasjon fra avsenderen og sende en skriftlig klage. Hvis du mottar et inkassokrav på en faktura med et ugyldig krav, må du også sende skriftlig klage til inkassoselskapet. Hvis avsender ikke kan dokumentere hvorfor de sendte fakturaen, skal du ikke betale den.

Til slutt: hvis du behøver enda en grunn til å ikke betale slike fakturaer, er det også verdt å vite at myndighetene ved bokettersyn kan kreve tilbakebetalt MVA som er fradragsført på slike «kjøp». MVA kan kun lovlig fradragsføres hvis kjøpet av tjenesten eller produktet er knyttet til virksomheten, og det vil de i de fleste slike tilfeller neppe kunne anses å være.