Slik unngår du skatteulempe ved større fellesinnkjøp.

regnskapsfører

Næringsdrivende X og næringsdrivende Y, som begge har eget firma, skal dele på et felles innkjøp til 50 000 kroner. X betaler hele summen, og sender så Y en faktura på kr 25 000.

Hvis de to kjøper en dyr maskin eller noe annet med «varig verdi» (produksjonsutstyr, driftsmiddel over 15 000 kroner eks. mva.), skal skattefradraget fordeles over flere år.

Problemet med løsningen som X og Y har valgt, er at selv om de teknisk sett ender opp med kr 25 000 i utgift hver, får X en skatteulempe det første året fordi pengene fra Y teller med på næringsinntekten hans. Samtidig får Y umiddelbart full skattegevinst for sin halvdel, mens X bare kan føre 20% av sin del av utgiften til fradrag. Dette er fordi produksjonsutstyr bare kan avskrives med 20% årlig (30% for kontormaskiner).

Rådet regnskapsførerne gir er at de to partnerne må be leverandøren om en egen faktura på hver sin halvdel. Dermed blir det plankekjøring å regnskapsføre, og begge partene kommer likt ut av det. De fleste leverandører vil kunne dele opp fakturaen på denne måten.

Hvis det absolutt ikke går å dele fakturaen i to deler, kan X og Y gjøre det på en mer komplisert måte: X skriver på fakturaen til Y at betalingen gjelder «50% eierandel på driftsmiddel», og hefter på en kopi av kjøpskvitteringen. Det avgjørende er nå at X ikke inntektsfører de 25 000 kronene han får fra Y, men bokfører dem som en kostprisreduksjon. Dette gjøres slik i balanseregnskapet:

  • Debet: Kundefordringer
  • Kredit: Driftsmidler

Nå har både X og Y en balanseført verdi på kr 25 000.

Hvis det ikke vises noe sted at utgiften er delt mellom to foretak, vil eiendomsretten tilfalle den som kjøpte varen fra leverandøren. I vårt eksempel er dette X. Dersom X går konkurs vil boet ta beslag i utstyret for å dekke inn gjeld til kreditorene, og Y sitter igjen med svarteper. Hvis selgeren har pant i utstyret vil det også tilbakeføres, og Y har tapt investeringen sin.

Tilbake til Fakturaskolen